Vaakner opp forste hele dagen i det toget ruller inn paa en av stasjonene etter en, utrolig nok, god natt. Jeg har vaaknet noen ganger paa grunn av stoy og risting. Yngvar har sovet som en stein, men han sover godt hvor og naar som helst.
Jeg tar en tur ut paa perongen, sikkert 30 gamle damer kommer lopende i mot oss med poser, esker, pakker med alt mulig rart, frukt og gront, drikke, bakevarer, kjott, fisk og mye jeg ikke skjonner hva er. Noen hadde digre traller med alt sammen stablet oppi. De saa ganske saa desperate ut, men de respekterte ett nei og lop til nestemann. Jeg endre opp med noen bolle lignende feite greier med poteter inni, det var veldig godt. For aa vaere paa den sikre siden tok vi en liten slurk av vodkaen for og etter maten, maa drepe litt bakterier.
Mye av tiden gikk ellers med paa aa titte ut av det mokkete vinduet (de snille oesteriske naboene vaares vasket vinduet for oss paa den ene stasjonen, etter 15 min var de nesten like mokkete igjen), diskutere det vi saa, lese litt, spille kort og snakke med "naboene".
Som jeg skrev i forrige innlegg kommenterte noen Australiere at det ikke var noe aa se paa turen, det er akkurat det som gjor det lille vi ser saa spennende mener jeg.
-Det er mange store og smaa landsbyer, mye falleferdig og odelagt. Kirkene var utrolignok flotte over alt, forskjellige ting som blir prioritert i forskjellig land. Ett sted hvor toglinjene delte seg var det noen hus som var bygd midt i mellom. Jeg tenker bare paa all den stoyen, for toglinja var nok bare 5-10 meter unna husveggene paa begge sider.
-Store kirkegaarder med flere 1000 graver, uten at vi saa noen bebyggelse i naerheten.
Saa, det er ikke veldig mye spennende, men det er ting som er anderledes enn vi er vant til. Ting som faar en til aa reflektere.
Paa siste togstopp denne forste dagen kom vi i snakk med "svenskene" som bor 2 lugarer borten for oss. Vi inviterte de inn paa litt vodka og lokal ol. Vi satt og skravlet og koste oss til langt paa natt. Vi rakk i hertfall aa gratulerer Yngvar med dagen flere ganger, lokal, moskova og norsk tid. Planla aa spise middag i restaurantvognen i morgen for aa feire litt. Svenskene hadde spist der i dag, men de var ikke videre imponert.
On all the stations lokale people had trolis with all kind of stuff so we didn't have any problem with getting enough food and drinks. There was also many kiosks.
We tasted a lot off different lokal beer and home made food, even smoked fish and meatbols.
The toilet paper was so elastic that it could be extended to double length
DAY 3 on the train (02.04)Jeg braa vaakner i det vi stopper, det har vaert mye bevegelse og braak i natt. Jeg har nesten ikke sovet, Yngvar har ikke merket noe. Provde aa rydde og ordne litt mens Yngvar sover bort morgenen, vi hadde blandt annet en fin hvit duk paa bordet som ikke er spesielt hvit lengre, provde aa vaske den, men det nyttet ikke.
Ute er det smaa snodekte aaser, ellers har det vaert lite forandringer i landskapet. Som frem til naa har vaert flatt med mye Bjork, noe grann og tidevis store gresssletter. Naa er det lerketre og furu som dominerer forteller naboen, disse taaler kulda bedre. Har aldri hort om lerketre jeg da, laerer noe nytt selv innesperret paa toget.
Senere paa kvelden passerte vi Taiga, skille til ost-sibir, klimaet her er veldig tort og det er stor skogbrannfare. Det er frost i bakken 9 mnd i aaret. Her er det vist cedetreet som dominerer.
Det har snodd ute stortsett i hele dag.
Paa kvelden fikk vi besok av Oesterikerne som spilte kort og drakk med oss til langt paa natt.
Tiden flyr faktisk, det er lite som skjer, men likevel har jeg ikke kjedet meg enda.
Time table. It must be read from bottom to top. From Moskova to Naushki we used Moskova time, although local time is 7 hours in front. The rest of the table, through Mongolia and China, the train follows local time.
DAY 4 on the train, crossing the border to Mongolia in the eveningVaakner tidig i dag, faktisk saa tidlig at jeg faar med meg soloppgangen, Yngvar sover som en stein. Saa godt sovehjerte skulle jeg gitt mye for. Jeg faar etter hvert sove ett par timer til.
Naar jeg vaakner igjen er jeg kjempe torst, kanskje ikke saa rart etter all drammen/olen i natt. Jeg loper til restaurant vogna for aa faa meg litt vann, men det er selvfolgelig stengt. Det er ulempen med at de folger Moskova tid paa toget, der er det jo midt paa natten naa.
Vi passerer Balkaisjoen, skal om noen timer inn til Naushiki, siste stoppet for vi skal inn i Mongolia.
Kl er 13 og vi er i Nausihiki, vi skal ha 3,5 timer stopp saa etter at de hentet passa vaares og vi hadde fylt ut alle skjemaene gikk vi en tur ut. Endelig fikk vi tak i ost. Vi bokstavleig talt lop tilbake til toget alle sammen, rart egentlig naar vi allerede har vaert paa toget i over 4 dager og enda skal vaere her i 2 dager til -Galskap? Pluss litt redsel for at toget skal dra fra oss, vi har hort skrekk historier der folk blir staaende igjen paa perongen fordi de plutselig bestemmer seg aa dra for tiden.Grensesjekken var lite organisert og kontrollen var saa som saa, ei gikk inn og tittet under senga, i den ene hylla og skapet, noen bikkjer lop igjenom gangen, vi kunne hatt hva som helst i lugaren egentlig, men vi har ikke mye mer enn en flaske vodka og to ol. 2 timer for sent rullet toget avdaarde igjen og endelig aapnet toalettet. 5 timer uten tilgang til do er lenge, spesielt naar man ikke vet om det paa forhaand.
Vi kjorer inn i Mongolia, plutselig er klokka 23, selvom det bare er 1 time siden vi dro fra Naushiki , veldig forvirrende med de forskjellige tidene som brukes i toget i tillegg til at vi stiller klokka 5 ganger, men i kina har de ikke sommertid saa klokka maa stilles en time tilbake igjen.
Vi spiller kort og koser oss til langt paa natt. Litt problematisk aa drikke naar doen ikke er tilgjengelig. Over grensa stenges doen-sikkert for at vi ikke skal klare aa gjemme noe der. Grensesjekken i Mongolia tok heldigvis ikke saa lang tid. Det som var litt morsomt var at toget kjorte frem og tilbake x antall ganger.
Here you can see the Baijkalsee, not much too see, but that was our view for 4 hours, and it's not very different from what we have seen the whole time on the train.
Our train to the left, and the station in Ulan Ude.
We found chees!! We have been locking for it seence we left the station i Moskov. The last shop we wnt to in Russa before we crossed the border to Mongolia had cheese. The juice and bread tasted greate too.
Day 5 on the train we are in Mongolia, crossin the boarder into China in the eveningNaar vi vaakner i dag har landskapet endret seg mye, fra mye sno og traer ser vi plutselig store aapne stepper, for det meste sand og grus, noen fjeller i bakgrunnen her og der, men det er lite. Det er smaa "landsbyer" med alt fra 3-4 hus til litt storre. Kameler og dromedarer, hester og lama. Vi er i ett helt nytt rike, det er helt klart.
Naa begynner jeg aa bli lei av toget, det er konstant stoy og risting. En vibrasjon som sitter igjen i kroppen selv naar vi gaar av toget. Har blitt saa vant til at det vi ser utenfor vinduet bare suser forbi at jeg flytter hele hodet naar toget stopper-foler meg svimmel.
Irritasjonen gaar fort over igjen, vi bruker mye tid med Svenskene og snakker ogsaa en del med de fra Oesterrike. Vegg i vegg me doss bor det en Kineser, men helt frem til i dag har vi bare saa vidt sagt hei, etter en kjapp snakk i korridoren for i dag lovet han aa komme en tur innom aa fortelle oss litt om Beijing. Han kom innom en tur og etter at han fikk smake paa norsk sjokolade ga han oss noen tips om Beijing. Han skroyt veldig av undergrunnen og jernbanen i Kina. Han jobber ganske hoyt oppe i systemet i jernbanen og er stolt av det Kinesrene har utrettet, blandt annet naar det gjelder hurtigtog, de gaar opptil 350km i timen. Det gikk plutselig opp for oss at han er grunnen til at vi har faatt saa god service paa
toget. Vi ble advart om at det kunne vaere problematisk med dopapir paa doene, lite renslig og selv oppvarming(de fyrer med kull) kunne vaere saa som saa fordi togbetjeningen ikke alltid var saa opptatt av aa gjore en god jobb, men vi har ikke hatt noe problemer med dette i det hele tatt. Tusen takk, kinesiske nabo.
Vi spiste i den Mongolske restauranten i dag, det var en helt annen opplevelse en matvogna igjennom Russland. Vogna var kjempeflott, den hadde utkjaeringer og masse fine farger, servitoren kunne engelsk og de hadde god ol.
The calculator they used in one of the shops.
Vi nearmer oss den Kinesiske grensen og vi maa fylle ut 6 forskjellige skjemaer.
Understellet paa togene maa byttes paa grunn av forskjellig sporvidde paa skinnene. Det skulle i utgangspunktet vaere ganske kjapt, men den ene vognen fikk de ikke byttet paa saa vi ble staaende i stasjonen til langt paa natt.
Vi fikk gratis biletter til frokosten og lunsjen i morgen i den kinesiske vogna. Frokost kl 06.30. Trur ikke det hadde noe med tog forsinkelsen aa
gjore, alle fikk den samme maten uansett. Svenskene var vegetarianere og servitor damene bare saa paa dem og lo.
Den forste morgenen Yngvar har kommet seg opp, gratis frokost var for fristende til at han kunne sove over. Det var 3 halve loffeskiver-sote vel og merke, ett egg og syltetoy. Det smakte godt, men vi er fortsatt trotte. Gikk og la oss i noen timer til. For lusj pakket vi sammen sakene vaares og leste litt. Lunsjen besto av noen kjottkakebiter, ris og noe jeg trur skulle vaere salat, men det var helt greit. Det maatte selvfolgelig spises med pinner, vi er jo i Kina.
Dagen i dag har egentlig bare blitt brukt til aa vente paa ankomst til Beijing, det skal bli deilig aa komme av toget.
This moring we cought the sunrise. 06.15 in the morning, because it was free breakfest. You can see us in the Chinese restaurant vagon in the second pic. in the pic under you can se the sign with (s)afety hammer. They had forgotten the "s" in all the 6 signs in the restaurantvagon. That is what we call Chinglish.